Innholdsfortegnelse
- Utfordringen: Hvorfor medarbeidersamtaler ofte dokumenteres dårlig
- KI-basert protokollføring: Slik fungerer teknologien
- GDPR-kompatibilitet: Sikker dokumentasjon med automatisk anonymisering
- Språkstyrt protokollføring i praksis: Konkrete bruksscenarier
- Implementering og integrasjon: Hva bedrifter må huske på
- Kost-nytte-analyse: ROI for automatisert samtaledokumentasjon
- Ofte stilte spørsmål om KI-basert samtaledokumentasjon
Hånd på hjertet: Når førte du sist en medarbeidersamtale og skrev samtidig ned alt detaljert? Sannsynligvis er det en stund siden. Likevel er akkurat slike protokoller gull verdt i ettertid – ved forfremmelser, målsettinger eller dessverre også ved arbeidsrettslige tvister.
Gode nyheter: KI-basert talegjenkjenning gjør slutt på håndskrevne lapper og ufullstendige minner. Moderne systemer kan transkribere medarbeidersamtaler i sanntid, strukturere automatisk og samtidig overholde alle personvernsregler.
Men fungerer det virkelig? Og viktigst av alt: Hvordan sørger du for at sensitive opplysninger ikke havner på avveie?
Utfordringen: Hvorfor medarbeidersamtaler ofte dokumenteres dårlig
Alle som jobber med HR kjenner dilemmaet: Å lytte aktivt under en krevende medarbeidersamtale og samtidig føre detaljerte notater – det er som å kjøre bil og løse kryssord samtidig. Noe blir alltid glemt eller går tapt.
Konsekvensene av mangelfull dokumentasjon merker ofte virksomheter først flere år senere.
Typiske problemer med manuell samtaledokumentasjon
De vanligste problemene:
- Tidspress under samtalen: Ledere prioriterer å lytte fremfor å skrive
- Ufullstendige tillegg i etterkant: Informasjon som legges til fra hukommelsen etter møtet mangler ofte detaljer
- Subjektivitet: Håndskrevne notater gjenspeiler ofte tolkninger, ikke fakta
- Uleselig skrift: Tre måneder senere klarer ingen å tyde hva som stod der
- Juridisk usikkerhet: Ustrukturerte notater hjelper ikke i ettertid ved konflikter
Hva dårlig dokumentasjon koster
Konsekvensene er målbare: Arbeidsretten legger liten vekt på ufullstendige eller senere produserte protokoller. Et eksempel fra praksis:
Landesarbeidsgericht Hamburg avgjorde i 2023 til fordel for en arbeidstaker fordi bedriften ikke kunne legge frem en umiddelbar, objektiv dokumentasjon av en kritisk medarbeidersamtale. Kostnad for selskapet: 85 000 euro i sluttpakke i tillegg til advokatutgifter.
Den onde sirkelen med mangelfulle protokoller
Ufullstendig dokumentasjon skaper en ond sirkel: Ansatte og ledere husker samtalens innhold forskjellig. Resultatet er frustrasjon, misforståelser og i verste fall juridiske problemer.
Det er her moderne KI-teknologi kommer inn. Den løser grunnproblemet: Umuligheten av å både lytte aktivt og dokumentere fullstendig samtidig.
KI-basert protokollføring: Slik fungerer teknologien
Moderne talegjenkjenningssystemer har utviklet seg drastisk siden de pipende robotstemmene på 90-tallet. Dagens KI kan ikke bare transkribere tale, men også forstå, strukturere og sette innhold i kontekst.
Men hvordan fungerer dette egentlig – og hva betyr det for dine medarbeidersamtaler?
De tre søylene i KI-basert samtaledokumentasjon
1. Automatisk talegjenkjenning (ASR – Automatic Speech Recognition)
Systemet omgjør samtalen til tekst i sanntid. Moderne ASR-systemer oppnår over 95 % nøyaktighet ved klar uttale og god lyd. De forstår ulike dialekter og kan skille flere talere.
2. Natural Language Processing (NLP)
Selve intelligensen ligger i språkbehandlingen. NLP-algoritmer oppdager møtestrukturer, identifiserer nøkkelpunkter og kan til og med oppfatte emosjonelle nyanser. For eksempel fanger systemet opp om det er en målavtale, tilbakemeldingssamtale eller forfremmelsesdiskusjon.
3. Intelligent strukturering og oppsummering
KI-en lager automatisk strukturerte protokoller etter forhåndsdefinerte maler. I stedet for tekstblokker får du oversiktlige dokumenter med tydelige seksjoner for målsettinger, avtaler og neste steg.
Praktisk eksempel: Fra samtale til ferdig protokoll
Se for deg: Anna, HR-leder hos en SaaS-leverandør, holder en årsamtale med utvikler Marc. KI-systemet går i bakgrunnen og genererer i sanntid følgende struktur:
Samtalefase | Registrert innhold | Automatisk kategorisering |
---|---|---|
Måloppnåelse 2024 | Har nådd alle sprint-mål, spesielt stolt av API-optimaliseringen | Resultatvurdering: Positiv |
Utviklingsområder | Ønsker å lære mer om maskinlæring | Videreutdanningsønske |
Målavtale 2025 | Lede et utviklerteam på tre personer innen Q3 | Karriereplanlegging |
Tekniske forutsetninger for bruk
Gode nyheter: Du trenger ikke et kontrollrom. Moderne systemer fungerer med:
- Standardutstyr: Vanlige mikrofoner eller headset er nok
- Cloud- eller lokal drift: Avhengig av personvernkrav
- Integrasjon med HR-systemer: API-tilkobling for SAP, Workday og lignende
- Flerspråklig støtte: For internasjonale team
Men vær obs: Ikke all KI passer for sensitive HR-data. Personvern avgjør om implementeringen blir en suksess eller fiasko.
GDPR-kompatibilitet: Sikker dokumentasjon med automatisk anonymisering
Nå blir det alvor. Medarbeidersamtaler inneholder svært sensitive data: lønn, helseopplysninger, personlige utfordringer, oppsigelsesplaner. Et datalekkasj i denne sammenhengen kan ikke bare ruinere en virksomhet økonomisk, men også ødelegge tilliten blant de ansatte.
GDPR (EUs personvernforordning) stiller derfor særlig strenge krav til behandling av ansattdata.
Juridiske krav for KI-basert HR-dokumentasjon
Før du i det hele tatt tar opp en samtale, må du oppfylle tre juridiske krav:
1. Rett grunnlag iht. art. 6 GDPR
Behandlingen baserer seg som regel på art. 6 avsnitt 1 lit. f GDPR (berettiget interesse for arbeidsgiver). Denne ligger i korrekt personalhåndtering og dokumentasjonsplikt. Men: En interesseavveiing er påkrevd.
2. Samtykke fra ansatte
Selv hvor det finnes juridisk grunnlag, bør du informere åpent og aller helst innhente frivillig samtykke fra de ansatte. Dette samtykket må kunne trekkes tilbake når som helst.
3. Tekniske og organisatoriske tiltak (TOMer)
KI-systemene må møte høye sikkerhetskrav. Kryptering, tilgangskontroller og regelmessig sikkerhetsrevisjon er viktig.
Automatisk anonymisering: Slik beskytter KI sensitive data
Moderne KI-systemer kan automatisk gjenkjenne og anonymisere eller pseudonymisere personopplysninger. Dette skjer i flere trinn:
- Identifisering av sensitive opplysninger: KI-en gjenkjenner navn, lønn, adresser, helseopplysninger
- Kontekstvurdering: Ikke alle navn må nødvendigvis anonymiseres
- Intelligent erstatning: Herr Müller blir til Ansatt A, lønnstall til kategorier
- Etterprøvbar protokollføring: Alle anonymiseringer loggføres
Praktisk gjennomføring av personvernkrav
Markus, IT-direktør i en tjenestegruppe med 220 ansatte, har fulgt disse trinnene ved implementering:
Tiltak | Gjennomføring | Kontrollintervall |
---|---|---|
Personvernkonsekvensvurdering | Ekstern rådgivning, 45 dager | Årlig |
Informasjon til ansatte | Allmøte + skriftlig informasjon | Ved oppdateringer |
Teknisk sikkerhet | Ende-til-ende-kryptering, tysk server | Månedlig |
Tilgangskontroll | Bare HR-leder og respektiv linjeleder | Kvartalsvis |
Vanlige personvernfeller – og hvordan unngå dem
Felle 1: Uklare lagringstider
Løsning: Sett tydelige sletterutiner. Samtaleprotokoller oppbevares maks 3–5 år, ved særskilte hendelser lenger.
Felle 2: Ukryptert overføring
Løsning: Sikre ende-til-ende-kryptering og serverplassering i EU.
Felle 3: Manglende sletteprosedyrer
Løsning: Implementer automatisk sletting og dokumenter alle slettinger.
GDPR-kompatibel implementering kan virke krevende. Men husk: Ett regelbrudd kan koste opptil 4 % av årsomsetningen.
Språkstyrt protokollføring i praksis: Konkrete bruksscenarier
Det er fint med teori – men hvordan ser KI-basert samtaledokumentasjon faktisk ut i det daglige HR-arbeidet? Når gir den størst nytte, og hvor er det begrensninger?
Her får du konkrete eksempler fra ulike virksomheter.
Scenario 1: Strukturerte årsamtaler
Anna, HR-leder hos SaaS-leverandøren med 80 ansatte, holder rundt 80 årsamtaler i året. Før: 80 håndskrevne protokoller, ulike formater og timesvis med etterarbeid på PC.
Med KI går årsamtalen med utvikler Tom slik:
- Forberedelse (5 min): Systemet starter automatisk og kjenner igjen deltakerne
- Samtale (45 min): Anna gir Tom full oppmerksomhet, KI-ene dokumenterer
- Etterarbeid (10 min): Den automatiske protokollen gjennomgås sammen og godkjennes
Resultat: En strukturert, tredelt samtaleprotokoll med alle viktige punkter – på under én time i stedet for 2,5 timer.
Scenario 2: Juridisk sikre tilbakemeldingssamtaler
Thomas, daglig leder for en maskinprodusent, måtte nylig holde en krevende samtale med en prosjektleder som gjentatte ganger hadde forsinket leveranser. Slike samtaler kan ende i retten.
KI-dokumentasjonen bidro til å loggføre samtaleforløpet objektivt:
Automatisk protokollutdrag:
Ledelsen påpeker tre forsinkede prosjektleveranser (prosjekt A, B og C med forsinkelse på 2, 5 og 3 uker). Ansatt erkjenner problemene, hovedårsak oppgis å være underbemanning. Avtale: Ukentlige statusmøter fra neste uke, ved ny forsinkelse gis skriftlig advarsel.
Slike objektive protokoller er langt sterkere bevis ved arbeidsrettssaker enn etterhåndsnotater.
Scenario 3: Etterprøvbare forfremmelsessamtaler
Ved forfremmelser må arbeidsgivere kunne dokumentere utvelgelseskriterier transparent – spesielt hvis avviste kandidater mistenker diskriminering.
KI-systemet lager automatisk sammenlignbare protokoller fra alle forfremmelsessamtaler:
Vurderingsområde | Kandidat A | Kandidat B | Kandidat C |
---|---|---|---|
Fagkompetanse | Over gjennomsnittet | Bra | Svært bra |
Ledererfaring | Til stede | Begrenset | Omfattende |
Motivasjon | Høy | Svært høy | Høy |
Begrensninger med KI-basert dokumentasjon
Vi kan være ærlige: KI løser ikke alt. I disse situasjonene støter teknologien på grenser:
- Svært emosjonelle samtaler: Med tårer eller lav stemme kan talegjenkjenningen slite
- Kraftig dialekt: Systemer har fortsatt utfordringer med sterke lokale dialekter
- Tekniske problemer: Ved nettutfall eller ustabil maskinvare er du tilbake på penn og papir
- Meget sensitive temaer: Noen samtaler er for fortrolige til å kunne lagres digitalt
Best practice for praktisk bruk
Erfaringene har ført til følgende tommelfingerregler for suksess:
- Ha alltid en plan B: Ha penn og papir klart
- Informer ansatte i forkant: Unngå overraskelser og bygg tillit
- Test systemet: Kontroller teknologien før viktige samtaler
- Kvalitetssjekk: Les gjennom automatisk protokoll
- Trinnvis innføring: Start med ufarlige samtaler for å lære
Erfaringen viser: KI-basert samtaledokumentasjon fungerer – hvis du bruker den riktig og kjenner begrensningene.
Implementering og integrasjon: Hva bedrifter må huske på
Overbevist om potensialet med KI-basert samtaledokumentasjon? Da er det tid for neste steg: gjennomføring i din virksomhet.
Dette er der de beste skilles fra resten. En godt planlagt implementering kan revolusjonere din HR-hverdag. Et dårlig prosjekt kan binde ressurser i månedsvis – uten synlig gevinst.
Steg 1: Behovsanalyse og valg av system
Ikke vurder et eneste KI-system før du har kartlagt dine behov. Still deg blant annet følgende spørsmål:
- Samtalevolum: Hvor mange medarbeidersamtaler gjennomføres årlig?
- Typer samtaler: Årssamtaler, tilbakemeldingssamtaler, exit-intervjuer, forfremmelser?
- Personvernkrav: Er sky-løsning tillatt, eller kun lokal drift?
- Integrasjon: Hvilke HR-systemer må kobles sammen?
- Språkvariasjon: Bare norsk eller også andre språk?
- Budsjett: Hva er akseptabel månedlig/årlig kostnad?
Beslutningsmatrise for valg av system
Markus, IT-leder, har vektlagt følgende kriterier i sin vurdering:
Kriterium | Vekting | Leverandør A | Leverandør B | Leverandør C |
---|---|---|---|---|
GDPR-kompatibilitet | 30 % | Svært bra | Bra | Svært bra |
Språkkvalitet | 25 % | Bra | Svært bra | Bra |
HR-integrasjon | 20 % | Tilstrekkelig | Bra | Svært bra |
Kostnad | 15 % | Svært bra | Tilstrekkelig | Bra |
Support | 10 % | Bra | Svært bra | Tilstrekkelig |
Steg 2: Planlegg pilotfasen strategisk
Ikke start for bredt. En godt planlagt pilotfase sparer tid, penger og frustrasjon. Slik gjør de beste det:
Pilotoppsett (8–12 uker):
- Uke 1–2: Teknisk oppsett, opplæring av 2–3 HR-ansatte
- Uke 3–8: Testfase med 20–30 ukritiske samtaler
- Uke 9–10: Evaluering og optimalisering av rutiner
- Uke 11–12: Beslutning om fullskalainnføring
Evaluering av piloten:
- Tidsbesparelse per samtale (mål: min. 40 %)
- Kvalitet på automatisk protokoll (mål: 90 %)
- Aksept blant ansatte og ledere
- Teknisk stabilitet og oppetid
Steg 3: Endringsledelse og aksept hos ansatte
Den beste teknologien er verdiløs uten aksept. Anna, HR-leder hos SaaS-leverandøren, brukte denne strategien:
Kommunikasjonsstrategi:
- Åpenhet fra start: Informer tydelig om mål og begrensninger
- Ta bekymringer alvorlig: Personvern tas opp eksplisitt
- Synliggjør raske gevinster: Del tidlige suksesshistorier
- Åpne for tilbakemeldinger: Jevnlige undersøkelser og forbedringsforslag
Opplæringsplan (trinnvis):
- HR-team (2 dager): Teknisk bruk og juridisk rammeverk
- Ledere (4 timer): Funksjoner, fordeler og fallgruver
- Ansatte (1 time): Info om personvern og prosess
Steg 4: Integrasjon i eksisterende HR-systemer
Sømløs integrasjon i din HR-verden avgjør prosjektets suksess. Vanlige integrasjonsløsninger:
HR-system | Integrasjonsmulighet | Arbeidsmengde | Utbytte |
---|---|---|---|
SAP SuccessFactors | API-integrasjon | Middels | Automatisk import av ansattedata |
Workday | Standard-kobling | Liten | Direkte lagring i personalmappe |
Personio | Webhook-integrasjon | Liten | Automatisk timeplanlegging |
Egenutviklet | Egen API | Stor | Full fleksibilitet for arbeidsflyter |
Vanlige implementeringsfeller og hvordan unngå dem
Felle 1: For komplisert oppsett
Løsning: Start med standardfunksjoner, utvid gradvis.
Felle 2: Uklare roller og ansvar
Løsning: Definer ansvarsområder fra start.
Felle 3: Glemmer vedlikehold
Løsning: Sett av tid til faste oppdateringer og kontroller.
Felle 4: Manglende backup-strategi
Løsning: Hva skjer om systemet er ute? Ha en plan B klar.
Å implementere KI-basert samtaledokumentasjon er et maratonløp – men med god planlegging føles det som en rolig spasertur.
Kost-nytte-analyse: ROI for automatisert samtaledokumentasjon
Så til spørsmålet alle ledere stiller: Lønner dette seg? Rettferdiggjør fordelene investeringen i KI-basert samtaledokumentasjon?
Det ærlige svaret: Det kommer an på. Men med riktige nøkkeltall kan du ta et velbegrunnet valg.
Kostnadssiden: Hva du må investere
Totalprisen for KI-basert samtaledokumentasjon består av flere elementer:
Engangskostnader:
- Programvarelisens/installasjon: 5 000–25 000 euro (avhengig av system og firmastørrelse)
- Integrasjon i eksisterende systemer: 3 000–15 000 euro
- Opplæring og endringsledelse: 2 000–8 000 euro
- Maskinvare (mikrofoner, o.l.): 500–2 000 euro
- Rådgivning/prosjektledelse: 5 000–20 000 euro
Løpende kostnader (årlig):
- Programvarelisens: 2 000–12 000 euro (basert på antall brukere)
- Vedlikehold og support: 1 000–3 000 euro
- Hosting/skylagring: 500–2 000 euro
- Compliance-revisjon: 1 000–3 000 euro
Innsparing: Målbare gevinster
Thomas, daglig leder for maskinfabrikken med 140 ansatte, har målt følgende besparelser etter ett år:
Område | Før | Etter | Innsparing/år |
---|---|---|---|
Tid per samtale | 2,5 timer | 1,5 timer | 140 timer |
Etterarbeid | 1 time | 0,25 time | 105 timer |
Juridisk sikkerhet | 2 konflikter | 0 konflikter | 50 000 euro |
Ansattilfredshet | Basis | +15 % | Ubetalelig |
ROI-beregning for ulik firmastørrelse
Eksempel 1: Middels stor bedrift (100 ansatte)
Forutsetninger: 100 årsamtaler, gjennomsnittlig HR-timepris: 65 euro
- Årlig tidsbesparelse: 100 samtaler × 1 time = 100 timer
- Pengebesparelse: 100 timer × 65 euro = 6 500 euro
- Ekstra innsparinger: Færre rettstvister, bedre dokumentasjon
- Samlet nytte per år: 8 000–12 000 euro
- Investering: 25 000 euro engangskostnad + 8 000 euro årlig
- ROI etter 3 år: 25–40 %
Eksempel 2: Større virksomhet (500 ansatte)
- Årlig tidsbesparelse: 500 samtaler × 1 time = 500 timer
- Pengebesparelse: 500 timer × 65 euro = 32 500 euro
- Skalafordeler: Bedre sammenlignbarhet, corporate governance
- Samlet nytte per år: 40 000–60 000 euro
- ROI etter 2 år: 60–80 %
Skjulte kostnader: Hva du kanskje ikke tenker på
Vær obs: Ikke alle kostnader er synlige med det første. Anna, HR-leder i SaaS-bedriften, opplevde disse overraskelsene:
- Ekstra compliance-krav: Hyppige personvernrevisjoner
- Motstand i teamet: Lengre tilvenning enn ventet
- Barnesykdommer: De første 6 månedene med begrenset funksjonalitet
- Oppgraderingskostnader: Nye funksjoner krever ofte betalende oppdateringer
Soft benefits: Ikke-målbar gevinst
Noen fordeler er vanskelige å regne på i euro, men er like fullt reelle:
- Bedre ledelse: Mer objektive, rettferdige samtaler
- Juridisk sikkerhet: Mindre risiko for rettssaker
- Profesjonelt omdømme: Moderne, fremtidsrettet HR
- Datakvalitet: Bedre beslutningsgrunnlag
- Skalerbarhet: Vekst uten proporsjonale HR-kostnader
Break-even-analyse: Når lønner det seg?
Erfaring viser at bedrifter typisk har break-even etter:
- Mindre virksomheter (50–150 ansatte): 2,5–3,5 år
- Mellomstore (150–500 ansatte): 1,5–2,5 år
- Store (500+ ansatte): 1–1,5 år
Beslutningsstøtte: Når er investeringen verdt det?
KI-basert samtaledokumentasjon lønner seg særlig om du:
- Har over 50 strukturerte medarbeidersamtaler i året
- Ofte håndterer personalrettslige saker
- Må oppfylle strenge compliance-krav
- Vil digitalisere og standardisere HR-prosessene
- Jobber i et regulert miljø
Det lønner seg mindre dersom du:
- Har færre enn 30 samtaler per år
- Foretrekker svært individuelle, lite strukturerte samtaler
- Har ekstremt strenge personvernkrav uten skyløsning
- Har svært begrenset IT-budsjett
Konklusjon: Tallene taler for seg – hvis rammebetingelsene er til stede.
Ofte stilte spørsmål om KI-basert samtaledokumentasjon
Er det egentlig lov å automatisk ta opp medarbeidersamtaler?
Ja, men kun under visse forutsetninger. Du trenger juridisk grunnlag etter GDPR (som oftest arbeidsgivers berettigede interesse), må informere de ansatte tydelig og ivareta høye tekniske sikkerhetskrav. Samtykke fra deltakerne er ikke alltid et krav, men anbefales. Få alltid råd av en personvernekspert før oppstart.
Hvordan fungerer automatisk anonymisering av sensitive data?
Moderne KI-systemer gjenkjenner automatisk personopplysninger som navn, lønn eller helse og bytter disse ut mot nøytrale betegnelser. Herr Müller tjener 65 000 euro blir for eksempel til Ansatt A har lønnstrinn 3. Anonymiseringen tilpasses konteksten – ikke alle navn fjernes, kun der personvernet krever det.
Hva hvis noe teknisk går galt under en viktig samtale?
Ha alltid en plan B. De fleste systemer tilbyr en offline-funksjon, eller ufullstendige opptak kan fullføres senere. Men for kritiske samtaler bør du alltid ha muligheten for manuelle notater. Profesjonelle leverandører garanterer vanligvis minimum 99,5 % oppetid.
Kan ansatte nekte å bli tatt opp?
Det kommer an på hvilket grunnlag som brukes. Ved GDPR-kompatibel innføring basert på berettiget interesse kan ansatte ikke alltid si nei. De har dog rett på informasjon om databehandlingen og kan i spesielle tilfeller motsette seg. Ved samtykkebaserte systemer kan samtykket når som helst trekkes tilbake.
Hvor lenge lagres samtaleprotokoller?
Lagringstiden må defineres og dokumenteres. Vanlig praksis er 3–5 år for vanlige medarbeidersamtaler, lenger ved spesielle hendelser (advarsler, forfremmelser). Når fristen er ute skal data slettes automatisk og etterprøvbart. Definer fristene på forhånd og implementer automatisk sletting.
Fungerer talegjenkjenningen også ved dialekt eller fremmedspråk?
Kvaliteten avhenger sterkt av system og talemål. Standard talespråk gjenkjennes best (95 %+ nøyaktighet); for dialekter eller fremmedspråk kan kvaliteten falle. Mange moderne systemer støtter dog engelsk, fransk, spansk og flere hovedspråk. Test alltid med dine faktiske brukssituasjoner før du bestemmer deg.
Kan samtaledata også brukes til annen HR-analyse?
Teoretisk ja, men med stor varsomhet. Anonymiserte og aggregerte data kan vise trender i ansattilfredshet eller behov for forbedring. All viderebruk må oppfylle GDPR og ikke muliggjøre re-identifisering. Definer bruksformålet tydelig i forkant og rådfør deg juridisk.
Hva koster et KI-system for samtaledokumentasjon i praksis?
Kostnadene varierer mye etter firmastørrelse og ønsket funksjonalitet. For mellomstore bedrifter (100–200 ansatte) ligger totalkostnaden oftest mellom 15 000–40 000 euro første år (inkl. oppsett) og 5 000–15 000 euro de påfølgende år. Mindre løsninger fra ca. 200 euro/mnd., enterprise-systemer kan koste betydelig mer.
Er KI-protokoller en fullgod erstatning for håndskrevne notater?
Ikke 100 %. For spontane tanker, personlige inntrykk eller svært sensitive notater bruker mange ledere fortsatt penn og papir. KI dokumenterer hovedsakelig objektive fakta og strukturerer alt. Kombinasjonen av digital hovedlogg og egne håndskrevne tilleggsnotater har vist seg best i praksis.
Hvor raskt er systemet klart etter en samtale?
Moderne systemer lager protoll i sanntid. Rett etter samtaleslutt får du ofte en første versjon av strukturert protokoll. Endelig gjennomgang og publisering tar som regel kun 5–15 minutter ekstra – langt raskere enn tidligere manuelt etterarbeid, som ofte tok flere timer.